Æ spurte Neville: "burde vi ikkje stoppe og se om det går bra? Spørre kor han bor?" Neville stoppa bilen, men så ikkje helt overbevist ut. "Kom igjen", sa æ, "vi kan jo ikkje bare kjøre fra han". Veldig motvillig snudde han bilen, og vi kjørte tilbake til gutten, som knapt hadde klart å komme sæ en meter av flekken i den tia den korte debatten hadde foregått. Vi spurte han kor han bodde, men det virka som han va for full til å skjønne at vi ikkje snakka Afrikaans, men engelsk. Vi fikk ut av han at han bodde i Lindo Park, et område et par kilometer lenger bort. Han satte sæ inn i bilen, og æ prøvde å holde en samtale gåanes på afrikaans så han skulle holde sæ våken, med vekslanes hell. Han sa at han hadde vært på fest, og hadde tenkt å gå hjem. Han klarte også på et eller anna vis å kommunisere kor vi skulle kjøre han hen, og når vi kom til huset hannes slapp vi han ut og han sjangla inn gjennom porten med et "Baie Dankie, God bless".
Æ følte mæ ganske fornøyd, og sikker på at gutten hadde kommet til å blitt knivstukket eller kidnappa eller påkjørt eller solgt til hvit slavehandel hvis vi hadde kjørt fra han. Det virka i alle fall skrekkelig usannsynlig at han ville ha funne veien hjem på egen hånd. Inspirert av speiderhandlinga sa æ til Neville "det va jammen bra at vi stoppa og hjalp han!" Neville virka ikkje like sikker, og hadde faktisk vært ganske stille hele veien hjem. "Eh... Syns du ikkje?" "Joda", sa han. "Men det va kanskje ikkje så lurt når det bare va oss to i bilen".
Og der hadde han vel et poeng. Situasjonen hadde virka veldig forskjellig for oss to, men æ hadde bare sett den med mine øya. For min del va det snakk om en ung gutt i akutt krise, som sannsynligvis ikke kom til å overleve natta hvis vi ikkje hadde hjulpe han. At det faktisk va det som va situasjonen va vel bare tilfeldigheta. For det kunne jo like så godt ha hendt at han bare spillte; at han visste at forbipasseranes ville ha lyst til å hjelpe når dem så en sårbar ung gutt på gata, og at dem ville la han komme inn i bilen. Når han så va inne i bilen, ville det ikkje akkurat være vanskelig å trekke fram et våpen... Kanskje kunne til og med 40 andre røvera ha venta i busken?
Først syns æ at æ hadde vært litt dum som ikkje hadde tenkt på det sånn. Æ hadde jo tenkt på kriminalitet; det va jo derfor æ ville hjelpe han til å begynne med. At æ ikkje tenkte på at den samme kriminaliteten kunne ramme mæ, må jo sies å være litt korttenkt.
Så blei æ irritert. Æ og Neville va jo tross alt i en tryggere situasjon enn han va, aleina ute på gata. Korsn kunne vi ha bare kjørt fra han? Kor egoistisk kan man være, egentlig?
Så blei æ litt trist og redd. For ka hvis det va mæ? Ka hvis æ hadde fått motorstopp, og va aleina på ei mørk gate? Eller noen hadde stjelt scooteren min? Ville noen ha stoppa og hjulpe mæ, eller ville dem vært for redd?
Æ har tenkt at kriminaliteten tar så mye frihet fra folk. Men æ hadde i grunnen ikkje tenkt over at den tar friheten til å hjelpe. At æ ikkje kan gå ute på gata etter klokka 7 e litt ugreit syns æ, men at æ ikkje har friheten til å kjøre en full 15-åring hjem syns æ e helt forferdelig. Og problemet e at æ må begynne å tenke på den måten. Æ syns Neville va litt ufølsom og egoistisk når han i det hele tatt måtte tenke sæ om før han kjørte tilbake. Men saken e jo den at Neville har blitt rana mer en én gang på den samme gata kor vi så gutten, så han va vel mer reflektert enn mæ sånnsett.
Velvel. Æ e fortsatt glad for at vi hjalp han.
Ellers har æ sett min første rugbykamp, og skal se min andre imorra. Mitt universitet e i finalen i en rugby universitetscup, og finalen e imorra. Æ har ikkje peiling på ka som e poenget eller ka dem driv med, med dem havne alltid i dunge og takle kverandre så dem fyk bortover, og det har jo en viss underholdningsverdi.
Så begynne det å bli høst her, med temperatura helt nede i 17(!!) grader. Det føre til en del interessante motefenomen. Mye sett e kombinasjonen singlet og vintersko, eller t-skjorte og skjerf. Sør-afrikanera elske vinterklær, så da må dem prøve å få hatt dem på så mye som mulig, sjøl om det strengt tatt ikkje e kaldt nok til å ha dem på.
Æ ser for mæ at Tromsø e helt nydelig no, med påskesol og nysnø. Det e rart med det, men når man sitt i Afrika e det liksom aldri tåke og slaps der hjemme. Æ håpe på å få tatt mæ en tur oppover i sommer, men vi får se ka det blir til. Vi har bare tre uke ferie i juli, og innimellomder e det kontinuitetseksamen. Fransk og antropologi e de to fagan æ e litt usikker på om æ blir å stå i. Så langt har æ bare fått C i fransk, så det e vel ikkje så verst, men æ vet ikkje korsn eksamen e lagt opp og om det e vanskelig eller ikkje.Når det gjeld antropologi har det ikkje vært noen prøva enda, bare et 8 sie langt "observational essay". Vi skulle sitte en eller anna plass(ævalgte en kafe) og observere folk i totima.Deretter skulle vi altså skrive 8 sie om ka vi hadde sett, men uten nokka særlig mere retningslinje enn det.Så når æfår tilbake det essayet vet æ hvertfall litt mer om kor æ ligg an.
Kjenne at det hadde vært nokka med litt gamle venna, familie og midnattsol:)
Til slutt, en avokado fra Neville sin hage! Dem e kjempediger og nydelig! Og så e det nokka helt spesielt å gå ut i hagen og finne en avokado å ha til frokost. :)
