Sia æ skal prøve å være en mer dedikert blogger den her gangen enn forrige, kommer innlegg to relativt kjapt.
No e det litt over ei uke til skolen starte, så vi e rimelig i feriemodus fremdeles. Sover til vi våkne, og spis frokost i hagen under palman. Så spille vi en runde eller to backgammon, og finn ut ka vi skal ta oss til. Og ka vi skal ta oss til handle som regel om papira. Her kommer del 2 i Papirmøljeføljetongen! 

Så etter at vi hadde vært på feil trafikkstasjon, som beskrevet i forrige innlegg, dro vi til den vi angivelig skulle være på. Der va det noen hundre folk i assorterte køe, og to sikkerhetsvakte(med pistol selvfølgelig) man kunne spørre om hjelp. Vi fikk utdelt et ark, og beskjed om å stille oss i ei kø. Etterkvert kom det ei dame som så ut som ho visste litt mer, og vi spurte ho ka vi skulle gjøre. Ho sa at hvis æ ikkje va permanent resident(altså gift eller med fast jobb), kunne æ ikke få et Traffic Registration Number, som æ altså treng for å ta lappen her. Ho mente at "foreigners" fikk så mange rettigheta og muligheta med det her nummeret, at dem ikkje kunne gi det til oss.

Dermed dro vi hjem, ringte alle trafikkstasjona i provinsen(inkludert de to vi hadde vært på) og the Licence Department. Alle sa det samme, at så lenge æ hadde papiran i orden kunne æ få det her trafikknummeret. Så dagen etter dro vi tilbake, og koste oss med tre tima kø-ståing(kun avbrutt av at æ måtte ta nye passfoto - dem æ hadde va visstnok et par millimeter for stor). Når vi endelig kom frem og fikk snakke med et menneske, sa ho at æ ikke kunne få engang søke om det her nummeret med mindre æ hadde et kjøretøy registrert i mitt navn. Gjett ka du treng for å registrere et kjøretøy i ditt navn? Traffic registration number.

Så dermed gikk vi for å leite etter et billig kjøretøy æ kunne prøve å registrere på mitt navn. I ei scootersjappe møtte vi en fyr som ga mæ nummeret til en kompis av sæ, som visstnok kunne hjelpe mæ. Så da e det vel bare å vente og se. Hissige oppdateringe kommer nok på bloggen. Det e i det minste veldig pent utfor trafikkstasjonen, nokka som e bra sia det virke som æ blir å tilbringe endel tid der.

I går dro vi til universitetet, for æ må levere endel skjema og sånn sia æ e internasjonal. Der va i det minste alt i orden, bortsett fra forsikringa mi. Ifølge dem va den ikkje god nok - sjøl om det altså e ei forsikring skreddersydd for å studere i utlandet, dekka av norsk folkehelsetrygd. Beskjeden va: få dæ sørafrikansk forsikring, ellers får du ikkje registrere dæ. Og det va vel så, hadde det ikkje vært for at æ måtte kjøpe den forsikringa for i det hele tatt å kunne søke om visum. Og korsn skulle æ ha kjøpt den sørafrikanske forsikringa på forhånd, fra Norge? Den opprinnelige forsikringa mi kosta 3000, og no må æ ut med nesten 4 til for å kjøpe den sørafrikanske. Men æ tenkte som så at det e vel bare sånn, så da må æ vel kjøpe den. Nokka som hadde vært litt lettere hvis kortet mitt hadde fungert. Det viste sæ at stripa mi va avmagnetisert, og sia vi bruke nesten bare chip i Norge, visste æ ikkje om det. Og her kan man ikke ta ut penga på chip.
Det e altså ikkje måte på.

Mye eder og galle i det her innlegget! Men utover ting som har med papira og stempel og offisielle ting går det no bra. Æ og Neville hadde 2-årsdag i går, og det vil jo si 1/10 av livan våres. Ser man sånn på det virke det veldig lenge. Helt til sist et bilde av Nadia på biljardturnering. Desverre blei vi slått ut i kvalifikasjonsrunden.